Lombal (Bilde på Lerret)

Lombal

I have no dreams
No dreams to collect
I have no memory, of year and age
You know me but your name is gone
The leaf left the branch
Falling

I have no dreams
No dreams to collect
I have no memory, of year and age

En sang med en tung og pumpende basslinje. Jeg følte at jeg hørtes litt ut som Martin Luther King Jr. når jeg synger "I have no dream". Jeg likte det, så ble det slik…

Siden Lombal betyr fravær av sinn, kropp og språk, synes jeg at tittelen passer godt til tekstene. Jeg husker sjelden noe fra drømmene mine. Jeg er dårlig til å huske når ting skjedde, og jeg glemmer ofte mine foreldre og andres alder. Det føles som om alle kjenner navnet mitt, men jeg husker bare ansiktene deres. Det er som høsten, der hvert minne er et blad. Så snart det lagres, faller det ned, og alt er borte.

Tekstene til Lombal fanger opplevelsen av konstant glemsel, en følelse av å være løsrevet fra tid, mennesker og selv egne tanker. Tittelen passer denne ideen om fravær av sinn, kropp og språk, da den beskriver hvordan disse aspektene av livet—min hukommelse, min evne til å koble meg fysisk og mentalt, og min evne til kommunikasjon—blir påvirket av disse glemselsperiodene. Bildet av høst og fallende blader resonerer sterkt og maler et bilde av minner som er skjøre og forbigående.

Den visuelle kunsten gjenspeiler temaene fra "Lombal"—det handler om tap av kontroll over sinn, kropp og språk. Fragmenteringen av hjernen fra kroppen og følelsen av at figuren blir utsatt og forfaller, speiler den emosjonelle og psykologiske fragmenteringen som beskrives i tekstene. Det fremkaller følelser av ensomhet, tap, forfall og sårbarhet, samtidig som det viser kampen med å holde fast ved minner og en følelse av identitet.